Akutt mellomørebetennelse og sekretorisk otitt hos barn.

Akutt mellomørebetennelse er noe de fleste barn vil oppleve i løpet av oppveksten. Symptomer er feber, øresmerter og nedsatt hørsel. Dersom trommehinnen sprekker vil ofte smerten avta, og det kan komme puss ut i øregangen.
Akutt mellomørebetennelse behandles med antibiotika hos barn under ett år og hos «ørebarn», eller ved mistanke om komplisert mellomørebetennelse. Hos litt eldre barn ser man an, da tilstanden oftest går like raskt over i løpet av noen dager uten antibiotikabruk.

I etterkant av en akutt mellomørebetennelse tar det ofte litt tid før puss/væske som har samlet seg i mellomøret dreneres bort. Væske kan også samle seg i mellomøret som ledd i en kraftig forkjølelse eller øvre luftveisinfeksjon.

Sekretorisk otitt.

Dersom væsken i mellomøret ikke dreneres/absorberes bort vil barnet ofte oppleve nedsatt hørsel og dottfølelse (men ikke feber eller generell sykdomsfølelse) også i etterkant av en akutt mellomørebetennelse eller luftveisinfeksjon. Noen kan oppleve dårligere balanse.

Man kan forsøke å bedre drenasjeforholdene ved å heve hodeenden på barnets seng, bruke saltvannsdråper/spray i nesen, eller forsøke Otovent dersom barnet er gammelt nok.
Lege kan vurdere å legge til kortisonholdig nesespray eller annen avsvellende behandling i håp om å oppnå normalisering uten kirurgi.

Dersom tilstanden ikke bedres av ikke-kirurgiske tiltak kan barnet søkes til drenbehandling (ventilasjonsrør). I narkose legges da et lite snitt i trommehinnen, og øre-nese-halslegen suger ofte ut litt væske eller tykkere sekret før en et lite ventilasjonrør (oftest med samme form som en trådsnelle, bare mye mindre) legges inn i åpningen.
Det er vanlig med kontroller hver 4-6mnd i etterkant så lenge drenet ligger inne.