Tinnitus

Tinnitus («øresus») er en lyd som man vanligvis hører til ett eller begge ører, eller mer ubestemmelig «i hodet». Tinnitus har opphav i egen kropp og kan ikke høres av andre. Det er trolig godt over en million nordmenn som har tinnitus i en eller annen form. I sin letteste grad er verken utredning eller spesifik behandling nødvendig.

Når bør tinnitus undersøkes?

Det er sjelden at tinnitus er tegn på annen, farlig, bakenforliggende sykdom. Likevel er det noen tegn som gjør at din tinnitus bør undersøkes nærmere.
– dersom tinnitus er pulssynkron, dvs. at du hører en puls/dusjelyd/dunkelyd som går i takt med din puls.
– ensidig tinnitus
– tinnitus sammen med hørselsnedsettelse
– plagsom tinnitus som er forstyrrende for søvn eller dagliglivet.

Hva bør undersøkes?

Undersøkelse med otoskopi hvor anatomi i øregang, trommehinne og mellomøre vurderes, evt. også vurdering av mellomøretrykk og funksjon av tuba auditiva (kanalen fra bakerst i nesen til mellomøre) for å utelukke annen sykdom. Evt. også auskultasjon av halskar og hjerte ved pulssynkron tinnitus. Dette gjøres best hos øre-nese-halsspesialist.

Hørselstest, evt. med benledning som audigraf utfører for å vurdere om det er samtidig hørselstap, evt. type hørselstap og vurdere om det er sidelikt eller sideforskjell.

Ved normale, sidelike funn er det som regel ikke behov for tilleggsundersøkelser i form av røntgen/MR, men enkelte funn kan gjøre at man vil anbefale å supplere med dette.

Aktuell behandling

Ved tinnitus og samtidig hørselstap vil høreapparat som regel være god behandling av begge tilstandene.
Per i dag er det ingen godt dokumentert effektiv kirurgisk- eller medisinsk behandling av vanlig tinnitus. Tinnitusbehandlingen dreier seg derfor i stor grad om å finne gode måter å mestre det å leve med tinnitus. Sentralt i behandlingen står:

• Tinnitusmaskering: Dette kan være å omgi seg med bakgrunnslyder som TV/radio, vifte, åpent vindu. Det finnes også nedlastbare applikasjoner til din telefon, spillelister på bl.a. Spotify mm. med forskjellige maskeringslyder som naturlyder, white noise el. pink noise.
  Tinnitusmaskering i høreapparat kan forsøkes både med- og uten at man har nedsatt hørsel.
  Hjelpemiddelsentral kan også utlevere hodepute med innebygget tinnitusmaskering.
  
• Kognitiv behandling / defokusering. Mange finner selv ut at de kan defokusere og «skyve» tinnitusen i bakgrunnen og opplever den mindre plagsom da. Det er ikke hensiktsmessig å aktivt lytte og lete etter øresusen om den er fraværende, det blir å trene på å høre den – det motsatte av hva man ønsker å oppnå.
  Audiopedagog kan være til god hjelp for deg som opplever at tinnitusen er veldig fremtredende og vanskelig å skyve bort fra oppmerksomheten.
  
• Fysioterapi og avslapningsteknikker. Kan være nyttig for enkelte, spesielt de som har nakke- og muskulære spenninger som de opplever forverrer tinnitusen.

Mosjon og søvn

De fleste vil oppleve at tinnitus er lettere å håndtere og oppleves mindre fremtredende når man er opplagt og har fått nok søvn.
Likeledes vil tinnitus ofte forverres etter mye støyeksponering, dårlig søvn, alkoholinntak samt stress og konflikter i privatliv eller på jobb.